Glimt fra Arbeiderbevegelsens historie i Telemark.

Forord.

Landsorganisasjonen i Norge vil våren og sommeren 1999 - på ulike måter - markere at organisasjonen er 100 år. Det vil være markeringer i alle fylker og naturligvis også i Telemark. Det vil bli avholdt møter og arrangementer, skrevet artikler og gitt ut bøker. Vi må virkelig ha lov til å hevde at LO i Norge - og Telemark, har satt spor etter seg, og dette vil vi fortelle om. Selvsagt er det slik at det også fantes industri - og arbeidsfolk - i Telemark i århundrene før LO ble til. Landets første bergverk ble grunnlagt i 1540, ved Moberg i Fyresdal og ved Gullnes i Seljord. Også langs kysten og rundt om på landsbygdene sleit folk - med et karrig jordbruk og tømmerskogen. Men landets industrialisering, og endringen til en moderne industri- og velferdsstat, finner stort sett sted i den perioden vi nå skal markere. På mange måter skjer dette tydeligst i Telemark. Store sosiale og politiske skiller karakteriserer det samfunnet som i begynnelsen av denne perioden ennå ikke engang hadde vunnet sin nasjonale selvstendighet. Kampen for politiske rettigheter, stemmerett først for alle menn - siden for kvinnene, hørte framtida til. Barnas rett til utdanning, de eldres og de sykes rett til omsorg var bare en drøm.

Det var naturen selv som gjorde at Telemark ble et industrifylke. Vannkraften, og etter hvert muligheten til å overføre elektrisk kraft over lengre strekninger, gjorde denne til den dominerende faktor i fylkets næringsliv. Fra siste halvdel av det forrige århundre ble Telemarkskanalen og jernbanene til, og dette revolusjonerte samferdselen. Kraftstasjoner ble bygget og ny industri etablert. Fra Kragerø og Grenland til Notodden og Tinn ble verksteder og tungindustri reist. Dette gjorde seg ikke sjøl. Fra inn- og utland strømmet arbeidsfolk til for å ta del i det vi gjerne kaller "den nye arbeidsdagen". Nye yrker og nye politiske meninger rev opp stivnende bygdesamfunn og sådde håp om en lysere framtid.

I denne malstrømmen deltok LOs medlemmer og tillitsvalgte - av begge kjønn - i økende grad og med vekslende metoder. Kampen for faglige rettigheter og et mer rettferdig samfunn for folk flest ble ført under andre betingelser i første del av århundret enn hva vi nå er vant til.

Vårt håp er at dette skal framgå av de artiklene som vi har valgt å ta med i denne boka. Initiativet til boka er tatt av LO og LO's Distriktskontor i Telemark. Boka er ikke representativ i den forstand at den forteller hele vår historie, men den gir i hvert fall glimt fra arbeiderbevegelsens historie i Telemark. En annen redaksjonskomité kunne valgt andre "glimt", og med like stor rett. Innenfor den rammen som en slik bok setter for oss, må nødvendigvis en god del bli utelatt. 100 år beskrevet på vel 150 sider taler for seg. men selv om dette ikke er hele historien, forteller denne artikkelsamlingen at vi har en mangfoldig, spennende og lærerik historie. For alle som vil forsøke å forstå det samfunnet de lever i, og forstå vår nære fortid - våre besteforeldres og foreldres samtid - vil arbeiderbevegelsens historie ikke være til å komme utenom. Den vil være en kilde til inspirasjon og innsikt.

Vi håper at denne boka kan gi mersmak. Bakerst i den finnes en del faktaopplysninger, bl.a. en liste over litteratur om arbeiderbevegelsens historie i Telemark. Bibliotekene, og ikke minst Arbeiderbevegelsens Arkiv i Telemark, kan hjelpe til med å skaffe mer stoff.

I anledning 100 års jubileet, forsøker vi å formidle fagbevegelsens ideer og historie som forutsetning for framveksten av det moderne Norge, og samtidig legge premisser for debatten om morgendagens utfordringer. Det dreier seg ikke bare om å forstå historien, det dreier seg om å endre samtida. Vi vil gratulere hverandre med de første 100 år og lover fortsatt kamp for arbeidsfolks interesser i de kommende hundre år.

BOKKOMITEEN

Aud Sandaaker Andersen

Erling Bolme

Knut Liljeberg

Ove Lunde

Hans Gunnar Tørre